En liten krabbat...

I dag var vi på ultralydundersøkelse. Da fikk vi se den lille krabbaten vår, frisk som en fisk i sin lille bobble fylt med vann. Da er man enda et steg nærmere virkeligheten... Vi skal ha barn!! Snart kommer enda en individ som vi skal ha ansvaret for, utenom oss selv voksne. Hvordan skal dette gå? Hva skal vi tillate? Hvor går grensa? Flere ubesvarte spørsmål svirrer i tankene. Og mye forberedelser gjenstår...

Hører stadig vekk både på bussen og på caféer, såvel som forum på nett der folk enten spør eller gir råd om hva en bør og ikke bør gjøre. Hvordan skal en forholde seg til alt dette? Hører en på alt det som blir sagt, oppdages det fort at det er motsetninger hele veien. Hva er sant og hva er usant? Det er vel nettopp det som gjør barnet til et individ, og ikke noe tatt fra et samlebånd? Eller så hadde det nok fulgt med en heftig flerspråklig brukermanual med barnet, akkurat som når en kjøper ny tv eller vaskemaskin.

Men tilbake til forberedelser. Vi har et "kontor" som skal ommøbleres til et barnerom. Bokhyller og kontorpult skal ut, sprinkelseng skal monteres, stellebord klargjøres og nattlampe må fremskaffes. Det i seg selv er ikke mye, men likevel føles det slik ettersom en vil gjøre det ekstra hyggelig for den lille krabbaten. Et hjem å komme til. Det blir jo tross alt det nye hjemmet etter å ha bodd i en liten bobble i månedsvis. Alt skal være perfekt :-)

Nå er vi nesten halvveis til vår første møte med det nye mennesket. På tide å innta sofaen og la tankene svirre litt til...